Smakslandet-2019-hos-Oda-pa-Eidsvoll-MM-07358--Foto_Thomas_Mortveit_1920

Vil at maten på fatet skal være norsk og bærekraftig

Share on facebook
Share on email
Share on linkedin

62 % av oss har gjort endringer i de siste tre årene for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold. Og etterspørselen etter lokalmat er økende.

Funnene som viser at nesten to av tre nordmenn har fått et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold, er hentet fra den nylig publiserte nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020 fra Folkehelseinstituttet. Det er den yngre garde som gjør flest endringer.

– Norske forbrukere har fått øynene opp for at norsk mat er av den reneste i verden. De er blitt mer opptatt av kvalitet og interessen for lokalmat øker, sier Nina Sundqvist, leder i Stiftelsen Norsk mat, og legger til:

– Ballets dronning er forbrukerne, heter det, og jeg mener at hele verdikjeden er lydhøre overfor utviklingstrekk og trender.

Norske forbrukere har fått øynene opp for at norsk mat er av den reneste i verden, sier Nina Sundqvist i Stiftelsen Norsk Mat.


Mat med navn og adresse
Visjonen til Norsk Mat er å få folk til å velge norsk mat, og de jobber med ulike merkevareordninger. Å kjøpe mer lokalmat var den tredje mest vanlige endringen folk oppga de hadde gjort de siste tre årene, ifølge Folkehelseinstituttets undersøkelse. På topp kom reduksjon av matsvinn etterfulgt av det å spise mindre kjøtt.
Men hva er egentlig lokalmat? Mange tror all norsk mat er lokalmat, men bestemte kriterier må oppfylles.
– Min enkle definisjon er at lokalmat er mat som har navn og adresse, sier Sundqvist.

Og her er den noe lengre, offisielle definisjon: Lokalmat er mat og drikkevarer med en lokal identitet – særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjoner eller råvarer.

– Antall lokalmatprodusenter øker, alternative salgskanaler øker og dagligvarehandelen har et langt større fokus på lokalmat- og drikke enn bare noen år tilbake. Vi sitter også med forbrukertall som sier at stadig flere forbrukere er lei det evige maset om pris, pris, pris som det eneste saliggjørende.

Pandemien har vært en vekker – trenger norsk matproduksjon
Bærekraft er ikke bare klima og miljø, det har også en økonomisk og sosial dimensjon, noe Norsk Mat er opptatt av. Sundqvist tror pandemien har vært en vekker for mange, folk skjønner at det å gjøre seg avhengig av import av billig mat har en skyggeside. I en undersøkelse Norsk mat gjorde så svarte folk at det å trygge norske arbeidsplasser, både for bonden og industrien, var den viktigste grunnen til at de valgte norsk mat. Verdikjeden for mat og drikke skaper 100 000 arbeidsplasser.
Forbrukerne har også fått øynene opp for at i Norge er vi så heldige at vi har verdens reneste mat. En rapport fra European Medicines Agency (EMA) fra 2016 viser at Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika hos husdyr. Bruken av plantevernmidler er også lavt.

Håper på en felles merkevareordning for bransjen
Salget av lokalmat var 11,3 milliarder kroner i 2020. Det øker hvert år. Sundqvist har jobbet i matbransjen i 17 år, og ser i tråd med funnene fra Folkehelseinstituttet en økende interesse for bærekraftig mat.
EU går nå i bresjen for en felles merkeordning, og hun har tro på at dette er noe som vil gagne både produsenter og forbrukere. I dag finnes det flere merkeordninger for bærekraftig og miljøvennlig mat, noe som gjør det vanskelig og forvirrende å orientere seg om hva de står for.

Norge har en unik bransjestandard
Norsk Mat er en viktig pådriver for utviklingen og etterspørselen etter mer bærekraftig mat. En viktig oppgave er utvikling og profesjonalisering av lokalmatprodusenter. Dernest har det ansvar for kvalitetssikring av norsk matproduksjon gjennom landbrukets internkontrollsystem KSL.

– Dette er 38 krav som sammenfaller med FNs bærekrafts mål. Det er unikt for Norge å ha en felles bransjestandard for alle bøndene og matprodusentene i hele landet som er anerkjent av Mattilsynet. Disse kravene sikrer at maten i Norge er av svært god kvalitet, sier Sundqvist.

– Oppsummert handler det om å verdsette maten og den betydningen den har for liv, helse og levende bygder, men også det at å produsere den reneste og fineste maten på jord har sin pris, avslutter Sundqvist.

Hovedfoto: Smakslandet 2019 hos Oda på Eidsvoll. Fotograf Thomas Mortveit.